Birkebeinerrennet 2026.

Jeg kom, jeg startet, jeg gikk og gikk hjem.  Gode forberedelser, god trening, fint å ha et mål, men årets vær er ikke min greie.  Hadde tydeligvis tatt ut ryggdekning, ingen bagasje sendt til Lillehammer og en varm god Audi på Rena.  Kom for sent til start, bussen fra Rena til Tingstadjordet brukte veldig lang tid. Startnummer og alle praktiske detaljer gikk som planlagt. Fine nye staver innkjøpt på Milslukern.  Problemet var bare at pulversnø med null feste og null spor ikke er min greie, var vel egentlig kjørt av etter fire kilometer og da er det femti igjen.  Skiftet til tørre og varme klær i regnet på Skramstadsetra, da hadde det allerede gått nesten to timer. Satte kursen mot Dølfjellet, men var svak i trua. Klisteret frøys noen meter før toppen, jeg skrapte det av og begynte på bakkene ned mot Dambua.  Da forstod jeg at dagen var over og at tilbake til bilen var det klokeste.  Lang vei ned igjen i sørpe og slush. Gikk på bena ned til Rena og var hjemme til kvelds med Fridthjov. Superkoselig pizza-kveld som belønning.

Mottoet:  Ingen skam og snu. Lytt til deg selv.

Distanse: Birkebeinerrennet 2026. 30 kilometer. Totalt 67.7 mil.

Husk å gå tur med sekk.

Pakk sekk for sol, eller start ikke.

Start bare når det blir skiføre.

Kjøp startnummer maks tre dager før.

Mye til salgs, særlig på Strava.

Ta bussen, stå opp tidlig, kun en dag.

Start så tidlig som mulig.

Det er ikke skummelt. 

Oppsummert:  Fullført 9 ganger. Startet 10 ganger. Vært klar 11 ganger. Sykkel 6 ganger.

                        

Mylla Dam til Vesleflåtan.

Snart Birkebeinerrennet. Har tenkt litt for mye på at årets første 40 kilometer ikke var unnagjort.  Gikk for matpakke og tidlig start. Mylla allerede 09.15 og for en dag det ble. Sol over Oslo-tåka. Skarpt føre til lunsj, påskeføre tilbake til Mylla.  Seks timer på ski, 43,50 kilometer. Fine ski, sol og tåke om hverandre.

Rett og slett en fin skidag.

Mylla Dam til Vesleflåtan. 43.5 kilometer. Totalt 62.7 mil. Det kommer seg. Klar for Birken.

Ponta Delgada. Sao Miquel. Azorene.

Livet er litt annerledes nå, plutselig må skisesongen legges på hylla og koffert med tilhørende turutstyr finnes fram. En veldig lang reise til Sao Miquel, midt i Atlanterhavet, med mellomlanding i Lisboa.  Det ble travle dager og mange bussetapper.  Noen kilometer her og der, men absolutt ikke en treningsuke.  Får se det som litt kroppshvile før Birkebeineren den 14.mars 2026. 

Sao Miquel.  25.februar til 5.mars.  60 kilometer.  Den Grønne Øya.

Oppkuven 704 moh.

Det har egentlig hele min tid som Nordmarkstraver vært en litt uovervinnelig, litt mystisk og litt skummel tur, og sånn ble det egentlig denne gangen også. Nordmarka i snøvær, litt grått og en dyster vind som rusket i trærne, men jeg hadde bestemt meg. Skifluensern postet at scooterløypen opp til tårnet var kjørt, jeg regnet med at den var kupert, men kanskje ikke så kuppert??.  Den er seig den lange stigningen opp til Langvassbrenna, og den 1.5 kilometeren opp til Oppkuven, den var akkurat som tenkt. 

Jeg har vært på Oppkuven. Fredag den 20.februar 2026. Jeg har startnummer til min 10ende Birkebeiner. Jeg har passert 50 av 100 mil for vinteren. Jeg har brukket staven og jeg er stolt.  

704 Oppkuven. Fredag 20.februar 2026. 23 kilometer. Høyest i Nordmarka. 51.3 kilometer så langt.

Daltjuvmana og Finnvassdalen.

Nordmarkas vakreste steder, en fabelaktig skiuke, med 86 kilometer på en uke.  Startet med Oppkuven på mandag, kjørte til Stryken på fredag, OL på radio og endelig spor av sol.  Tok de tunge bakkene opp til Stålmyra og vendte nordover mot Daltjuvmana. Klæbo vant gull, Hegegart tok bronsjen og Alfred og jeg tok Daltjuvmana.  Deretter Grimsvannet, en av Nordmarkas perler.  Tenkte egentlig ikke å på lørdag, men værmeldingen og det fakta at jeg ikke var påmeldt Holmenkollmarsjen, gjorde at jeg pakket sakene og var på Mylla, lørdag morgen kl.09.50.

Fabelaktig opplevelse, i 22.5 grader på bilen, og meget kaldt over Myllavannet.  Er ganske god til å kle på meg nå og det virket fint. Må ha varmebrikker i skoene, men ellers gikk det fint. Vakker tur nedover mot Spålen, Finnvassdalen og deretter i sola oppover Pershusvannet og tilbake til Mylla.  32 kalde kilometer. Vinterens peneste skitur så langt.

Uke 7. 86 kilometer. Lørdag 14 februar. Finnvassdalen. 32 kilometer. Totalt 444 km.

Oppkuven.

Sola er ikke venn med meg i år, men skiføret idag var superfint. Dro til Skansebakken, valgte den andre veien og la i vei oppover mot Smedmyrkoia og motbakkene før Oppkuven. Veldig fine spor, veldig fine ski og god glid.  Det er tungt opp der, men så utrolig vakkert.  611 moh, det er høydemeter, men de kommer tilbake i de flotte utforkjøringene ned mot Skamrek og Heggelivann. Alfred holdt farten oppe og tok oss ut på Skamrek også, så da ble det mer enn 30 kilometer idag.  Veldig stolt av turen, endelig løsnet det litt.  Gikk fint, helt uten mat og næring, men det holdt fint.  Kaldt nedover mot Skansebakken, deilig med varm bil og varm dusj. Takk Alfred. Fin tur.

09.februar 2026. Oppkuven. 32 kilometer. Totalt 390 kilometer.

 

Sinnerputtene.

Årets første lange langtur lar vente på seg.  Var fast bestemt på at denne onsdagen er en skidag.  Tidlig opp og avgårde til Mylla Dam.  Der ventet Jørgen og Solan, klar for tur sammen.  Det var iskaldt og mye nysnø, ingen nykjørte løyper og direkte snøbrøyting på den vanligvis raske løypa til Trantjern.  Har aldri brukt en time til Trantjern før.  Jørgen snudde på Trantjern, Alfred og jeg skulle gå litt til, men fikk blod på tann og sneglet oss til Tverssjøstallen, videre nedover Sinnerdalen og en magisk tur ned gjennom Sinnerputtene.  Så vakkert.

Vi bestemte oss for lunsj på Sinnerdalshytta, der var det mye folk, så det ble stående lunsj ved Spålen, så vakkert, så iskaldt.  Byttet sokker og spiste et par skiver, veien tilbake til bilen ble så lang, må nesten kalles en liten sprekk, var skikkelig sliten langs Mylla og veldig glad da løype-skuteren dukket opp. Magisk fin tur, for langt og kaldt, 28,8 kilometer på en løypeløs dag.

04.02 Mylla Dam til Spålen om SinnerPuttene. 28.8 kilometer. Nå 33,7 mil til sammen.

 

Krokskogen.

Nå forstår jeg hvorfor den heter Krokskogen.  Strekningen mellom Løvlia og Kleivstua er noe av det mest krevende jeg har gått i Nordmarka.  Opp og ned, hit og dit, kast og kiv.  Jørgen inviterte på skitur, med bolle først på Skistua på Ringkollen.  Vi gikk ikke avgårde før klokken tolv, som absolutt var i seineste laget når det viste seg at dagens tur var 36 kilometer.  Innrømmer at jeg ble overrasket når skiltet på Løvlia viste 24 kilometer til Sollihøgda.  De var lange, men formen er god, kneet og Alfred holder. Litt stolt av dagens tur, den var lang og har.  2.244 kalorier er jo nesten en Birkebeiner.

Søndag 25.januar.  Tante Bente bursdag. Hva med Otto.  36 kilometer med Jørgen.

 

Spålen.

Skivinteren 2026 er kranglete, det snør, det regner og er varmegrader om hverandre.  Først den 19.januar var det mulig å gå hele veien til mitt favorittsted i Nordmarka, Spålen.  Det satt langt inne, men Alfred og jeg gikk avgårde, hadde ikke langtur planer, men føret var fint, formen var fin og en mandag i marka er et bra sted å være.

Mylla Dam til Spålen, med tenniskamp på kvelden, det er en bra mandag.

Mandag 19.januar 2026. 30 kilometer. Mylla Dam til Spålen.

Lygnaseter.

Starten av 2026 gir ingen skikilometer gratis.  Jørgen og jeg ble enige om Lygnaseter.  Kuldegradene var der før vi kom, nærmere 15 kalde møtte oss på parkeringen. Kjempefint å henge sammen, lunsj på Lygnaseter og 13 kalde kilometer rundt om og opp til Ljussetra.  Jørgen blir snart pappa, jeg blir snart bestefar. Fin dag, altfor kaldt. 

Lygnaseter. 8.januar 2026. Jørgen og PÅL. Solan og Alfred.