Krokskogen.

Nå forstår jeg hvorfor den heter Krokskogen.  Strekningen mellom Løvlia og Kleivstua er noe av det mest krevende jeg har gått i Nordmarka.  Opp og ned, hit og dit, kast og kiv.  Jørgen inviterte på skitur, med bolle først på Skistua på Ringkollen.  Vi gikk ikke avgårde før klokken tolv, som absolutt var i seineste laget når det viste seg at dagens tur var 36 kilometer.  Innrømmer at jeg ble overrasket når skiltet på Løvlia viste 24 kilometer til Sollihøgda.  De var lange, men formen er god, kneet og Alfred holder. Litt stolt av dagens tur, den var lang og har.  2.244 kalorier er jo nesten en Birkebeiner.

Søndag 25.januar.  Tante Bente bursdag. Hva med Otto.  36 kilometer med Jørgen.

 

Spålen.

Skivinteren 2026 er kranglete, det snør, det regner og er varmegrader om hverandre.  Først den 19.januar var det mulig å gå hele veien til mitt favorittsted i Nordmarka, Spålen.  Det satt langt inne, men Alfred og jeg gikk avgårde, hadde ikke langtur planer, men føret var fint, formen var fin og en mandag i marka er et bra sted å være.

Mylla Dam til Spålen, med tenniskamp på kvelden, det er en bra mandag.

Mandag 19.januar 2026. 30 kilometer. Mylla Dam til Spålen.

Lygnaseter.

Starten av 2026 gir ingen skikilometer gratis.  Jørgen og jeg ble enige om Lygnaseter.  Kuldegradene var der før vi kom, nærmere 15 kalde møtte oss på parkeringen. Kjempefint å henge sammen, lunsj på Lygnaseter og 13 kalde kilometer rundt om og opp til Ljussetra.  Jørgen blir snart pappa, jeg blir snart bestefar. Fin dag, altfor kaldt. 

Lygnaseter. 8.januar 2026. Jørgen og PÅL. Solan og Alfred.